Udødelig
utforsker kontraster mellom det industrielle og det kunstneriske, det konforme og det opprørske. Scenografien speiler hovedkarakteren Harrys indre reise fra et rutinepreget kontorlandskap til et eksplosivt møte med urban kunst på taket av Operahuset.
Kontorscenene er kalde, sterile og monotone, og reflekterer Harrys indre stagnasjon og lengsel etter noe mer. Når han trer ut i natten og møter graffitikunstneren Zerach, endres uttrykket dramatisk: tagging, blålys og arkitektonisk kontrast fremhever konflikten mellom kontroll og frihet.
Det visuelle universet benytter en mørk, nesten noir-inspirert palett med lysinnslag som symboliserer håp og kreativitet. Hver scene er designet for å forsterke karakterenes emosjonelle utvikling - gjennom lys, skygger og romlig dramaturgi.